ABC-modellen i praksis – et enkelt verktøy for dypere forståelse

Når vi har forstått at enkelthendelser kan lure oss, trenger vi et konkret verktøy for å kartlegge systematisk. ABC-modellen er nettopp det. Den er enkel i formen, men kraftfull i bruk, fordi den hjelper oss å skille mellom det som faktisk skjer og det vi tror skjer.

ABC står for:

A – Hva skjedde før? (Antecedent)

B – Hva skjedde konkret? (Behavior)

C – Hva skjedde etterpå? (Consequence)

Modellen brukes i mange faglige sammenhenger, men i arbeid med sansing og regulering gir den en særlig verdi. Den hjelper oss å se sammenhenger mellom miljø, belastning og reaksjon, fremfor å stoppe ved selve atferden.

A – Hva skjedde før?

Den første delen av modellen handler om kontekst. Hva var situasjonen før reaksjonen oppsto? Hvilke krav ble stilt? Hvilke sanseinntrykk var til stede? Hvor mange personer var involvert? Hvordan var tempoet?

Hos barn kan A være:

En overgang fra friminutt til klasserom.Høyt lydnivå i gangen.En uventet endring i planen.En beskjed gitt raskt og med lite forberedelse.

Hos eldre kan A være:

Skifte av personale. Et rom med sterkt lys og bakgrunnsstøy.Brå berøring under stell.Flere beskjeder gitt samtidig.

Det er i A-leddet vi ofte finner nøkkelen til forståelse. Likevel er det nettopp denne delen mange hopper over, fordi oppmerksomheten raskt rettes mot selve reaksjonen.

B – Hva skjedde konkret?

B-delen handler om å beskrive reaksjonen så konkret som mulig, uten tolkning. Her er det viktig å skille mellom observasjon og forklaring.

I stedet for å skrive at “barnet ble sint”, kan vi beskrive at barnet ropte høyt, kastet en bok og forlot rommet. I stedet for å skrive at “beboeren var vanskelig”, kan vi beskrive at personen trakk hånden til seg, snudde hodet bort og sa nei flere ganger.

Når vi beskriver det vi faktisk ser og hører, blir analysen mer presis. Tolkninger kan komme senere. Først trenger vi fakta.

C – Hva skjedde etterpå?

Den siste delen av modellen handler om konsekvenser. Hva skjedde umiddelbart etter reaksjonen? Ble kravet fjernet? Ble personen tatt ut av situasjonen? Ble stemmen til den voksne hevet? Ble det mer eller mindre stimuli?

Hos barn kan C være at læreren sender barnet ut av klasserommet. Det kan gi barnet en pause fra belastningen, og dermed indirekte forsterke reaksjonen neste gang situasjonen oppstår.

Hos eldre kan C være at stellet stoppes og utsettes. Dersom situasjonen oppleves overveldende, kan motstand føre til at belastningen reduseres – noe som gjør det mer sannsynlig at reaksjonen gjentar seg under lignende forhold.

Dette betyr ikke at reaksjonen er “bevisst manipulativ”. Det betyr at kroppen lærer hva som reduserer belastning.

Eksempel: Barn i overgangssituasjon

La oss se på et konkret eksempel.

Et barn får et kraftig utbrudd hver gang klassen skal rydde og bytte aktivitet.

• A: Det er høy lyd i rommet, mange bevegelser og lite tydelig struktur i overgangen.

• B: Barnet roper, skyver stolen bakover og nekter å delta.

• C: En voksen tar barnet ut på gangen for å roe ned situasjonen.

Hvis vi kun ser på B, kan vi tenke at barnet ikke vil samarbeide. Når vi analyserer A, kan vi oppdage at overgangen i seg selv er sensorisk og sosialt krevende. Når vi analyserer C, ser vi at barnet får en pause fra situasjonen.

Tiltaket blir da ikke strengere krav, men mer forutsigbar overgang, tydelig varsling og redusert sansebelastning i selve skiftet.

Eksempel: Eldre ved stell

En beboer viser økende motstand under morgenstell.

• A: Personalet har dårlig tid, rommet er kaldt, og berøringen skjer raskt uten forberedelse.

• B: Beboeren trekker seg unna, holder armene tett inntil kroppen og sier nei.

• C: Stellet stoppes midlertidig, og personalet diskuterer hvordan de skal fortsette.

Hvis vi bare ser på B, kan vi tolke det som motvilje. Når vi undersøker A, kan vi se at tempo og uforutsigbar berøring kan være overveldende. C kan bidra til at situasjonen oppleves enda mer utrygg neste gang.

Tiltaket kan da handle om roligere tempo, forutsigbar berøring, tydelig verbal forberedelse og færre personer til stede.

Hvorfor ABC gir faglig trygghet

ABC-modellen tvinger oss til å bremse ned og analysere situasjonen systematisk. Den hjelper oss å unngå raske forklaringer og gir et felles språk i møte med kolleger, foreldre og fagpersoner.

Den gjør det også mulig å dokumentere sammenhenger over tid. Når vi ser at bestemte A-situasjoner går igjen, og at reaksjonen i B er relativt lik, kan vi justere miljøet før reaksjonen oppstår.

ABC handler derfor ikke om å kontrollere atferd. Det handler om å forstå belastning.

Fra analyse til tilrettelegging

Når ABC brukes konsekvent over tid, blir det tydelig hvilke situasjoner som krever tilpasning. Det kan være behov for mer forutsigbarhet, færre samtidige krav, roligere tempo eller tydeligere overgangsmarkeringer.

Modellen gir oss ikke bare en forklaring på det som skjer. Den gir oss en retning for hva som kan endres.

📦 Kort oppsummert

ABC-modellen er et enkelt, men kraftfullt verktøy for systematisk kartlegging. Ved å undersøke hva som skjer før, under og etter en reaksjon, blir det mulig å se sammenhenger mellom belastning og regulering. Modellen hjelper oss å skille observasjon fra tolkning og gir et mer presist grunnlag for tilrettelegging – både for barn og eldre.

📦 Vanlige spørsmål (FAQ)

Er ABC-modellen bare for barn?

Nei. Modellen er like relevant i arbeid med ungdom, voksne og eldre. Den hjelper oss å forstå sammenhenger i alle livsfaser.

---

Hva hvis jeg ikke finner en tydelig A-faktor?

Da kan det være nødvendig å kartlegge over lengre tid. Noen belastninger er subtile og blir først synlige når man ser flere situasjoner samlet.

---

Betyr C at vi skal unngå å stoppe en situasjon?

Nei. Sikkerhet og omsorg kommer alltid først. C handler om å forstå hvordan konsekvenser påvirker fremtidige reaksjoner, ikke om å ignorere behov.

---

Hvor lenge bør jeg bruke ABC før jeg trekker konklusjoner?

Som regel bør modellen brukes over flere dager eller uker for å se tydelige mønstre.

---

Kan ABC redusere konflikter?

Ja. Når vi forstår sammenhengen mellom miljø og reaksjon, kan vi justere situasjonen før belastningen blir for stor.

Denne artikkelen er del av Kompetansemodellen “Sansestøtte i praksis” fra Special Needs Toys Norway. Modellen består av flere fagområder som bygger på hverandre – fra grunnforståelse og kartlegging, til regulering, miljøtilrettelegging, sanserom, dokumentasjon, universell utforming og CRPD i praksis.

Ønsker du veiledning, kurs eller faglig støtte for hjem, skole eller tjenester, kan du kontakte Special Needs Toys Norway.